I YFF har vi hatt Jonas
Ingstad, som er fotograf I Askim på besøk. Vi har jobbet med flere
dagsoppgaver, og vi skal prøve å dyrke egen visuell identitet, ved å ta bilder.
Som fotograf, må man ofte
presse seg selv, og kanskje gjøre ting man er litt ukomfertabel med. En av de
første oppgavene vi fikk var å ta bilder av fremmende. Dette gjorde vi får å få
bort litt av den frykten man kan ha får å snakke med noen man ikke kjenner. Jeg
lærte at det er ikke farlig å få et nei, og at norske mennesker er skeptiske.
(Dette bilde er en av bildene fra oppgaven)
Vi har hatt andre
dags oppgaver også for eks. “Frost”.
Her var det ikke selve bildet
som skulle være bra, men man skulle lære å være kreativ, og finne ut en ide, et
tema som man kunne bruke på “Frost”. Her valgte jeg da gjerder. Her erfarte jeg
at det ikke alltid er så lett å finne ut hva man skal ta bilde av hele tiden.
Jeg brukte ganske lang tid på å finne ut hva jeg skulle ta bilder av. En ide som ingen
andre hadde valgt.
Litt om kamera
Vi har også hatt teori, om
hvordan man jobber Analogt, og litt om hvordan et kamera fungere. Man har ISO,
som er “lyssensensitiviteten” på kamera. Jo høyere den er jo mer “Noise/grain”
får du, og bildere blir lysere. Vi har også lukkeren. Hvis lukkertiden er kort
så fryser du beveglser, men hvis den er lang så får du med beveglser.
Vi har også blenderen som
bestemmer hvor mye lys som går inn I kamera. Er blenderen 2,8 så er den veldig
åpen, da får kamera mer lys inn, enn den gjør når blenderen er 16. Når man ofte
tar portrett så bruker man en blender som er stor 2,8, hvis man vil ha
subjektet I fokus og bakgrunn ut av fokus. Skal man ta landskaps bilder bruken
man ofte liten blender for eks 16. Det gjør man nok fordi da får ofte kamera
mye lys.
Under alle de dagsoppgavene
vi har hatt, har jeg lært flere ting. Når man tar portrett ved en vegg, så er
det lurt å gi personen litt luft. Ikke la subjektet stå helt rolig, fortell
personen til å posere på ulike måter. Bruk skygger til noe spennende.
På foto så er det viktig at
man tar bilder, sånn at man har bilder til portfolie, så vi på foto skal ha
ferdig til slutten av skoleåret. Når man tar mange bilder, så lærer man hva man
liker og ikke liker, og til slutt så finner man en egen visuell identiet.
Jeg liker å jobbe analogt.
Selve prosessen, alt fra fremkalling til scanning/printing. Så nå skal jeg
fortelle litt om det. Før når man ikke hadde digitale kameraer, så brukte man
kamera der man plasserte en film rull. På denne rullen kan man ta enten 24
eller 36. Man kan ikke bare ta mange bilder, for når et bilde er tatt, så er
det tatt.
Når man har tatt alle bildene
som det er mulig, så har man ikke et SD kort du bare putter I pc´en for å se
bildene. Du må kalle de frem. Dette gjør du I et mørkerom. Da fører du over
filmen I en tank, som du tømmer kjemikaliene i. Først “Developer” så “stopper”
tilslutt “Fixer”. Når dette er gjort så har du basicly bildene dine. For å få
dem på pc´en så må scanne filmen, I en scanner.
Jeg stort sett jobbet mest
analogt. Jeg liker alt dette arbeidet. Tanke prosessen man er I, og at man
faktisk har en fysiskk for av bilde. I Termin 2 så vil jeg utforske enda mer
med “Double Exposure” med filmrull og pushe og pulle film. Jeg vil lære å
printe bilder.
